Skole

Hva:

Når du som ansatt er bekymret for et barn, må du sette ord på uroen du kjenner på. Noen ganger kan signalene være vage og diffuse, og vanskelige å tyde. Under aktuelle verktøy finner du skalaer og tips som kan hjelpe deg til å sette ord på hva du undrer deg over.

Med undring menes observasjoner eller hendelser som leder til spørsmål vedrørende barn/unges helse, trivsel eller livssituasjon. Undring innebærer ingen antakelser eller konklusjon om spørsmålene.

Noen ganger kan barnet selv, foreldrene, eller andre rundt barnet komme til deg med en bekymring.

Hvis bekymringen gjelder mistanke om vold eller overgrep mot barn, må leder informeres og barnevernet  kontaktes for drøfting.

NB: tror du allerede nå at bekymringen kan være knyttet  til elevens fysiske og psykiske skolemiljø (Opplæringslova §9a), husk kort frist på å varsle, undersøke og iverksette tiltak og aktivitetsplan. Sjekk skolens rutine. Involver skoleledelsen.

Hvis du har bekymring rundt elevfravær – følg rutine for elevfravær.

Hvordan:

Ved hjelp av verktøyene, konkretiserer du din egen undring/bekymring.

Hvem: Alle ansatte

Hva:

I samarbeid med kontaktlærer og sosiallærer / spes.ped.koordinator, andre aktuelle  konkretiseres  undringen/ bekymringen . Involver skoleledelsen.

Dette ligger til grunn for undringssamtale med barnet og /eller foreldrene på trinn 3.

 

Hvem:

Alle ansatte

Hva:

Gjennomfør undringssamtale med barnet og/eller foreldrene for å klargjøre undringen/bekymringen.

Gjør en vurdering av om samtalen skal gjennomføres med barnet eller foreldrene først- eller en fellessamtale. Dette avhenger av bekymringens karakter.

Samtale med foreldrene gjennomføres innen 4 uker.

Hvem:

Kontaktlærer i samarbeid med ressurspersoner /skoleledelse internt på skolen.

Hva:

Skolen skal sammen med foreldrene og barnet  vurdere om undringen er en reell bekymring og om tiltak skal iverksettes. 

NB: Også på nivå 0 er det mulig å søke råd og veiledning hos andre aktuelle  tjenester. Husk samtykke fra foreldre.

Hvis ja, gå videre til nivå 1.

Hvem:

Kontaktlærer i samarbeid med foreldrene, barnet og skoleledelsen.

Er det videre grunn til bekymring?

Hva:

Dersom det ikke er grunnlag for videre oppfølging, lukkes saken.

Takk de involverte for godt samarbeid.

Minn foreldrene/barnet om at de er velkommen til å be om hjelp dersom det skulle oppstå behov på et senere tidspunkt.

 

Hvem:

Kontaktlærer og skoleledelse  i møte med foreldrene og barnet.

Er det videre grunn til bekymring?

Ja

Hva:

Konkretiser utfordringene og grunnlag for tiltak. Forbered dere til møte med foreldrene og barnet.  ( trinn 2)

NB: Også på nivå 1 er det fullt mulig å søke råd og veiledning hos andre aktuelle  tjenester.  Eller ved at saken drøftes i tverrfaglig møte hvor foreldrene og evt. barnet deltar. Bruk rutine for lokalt tverrfaglig møte og sentralt tverrfaglig møte i skolen i risk manager.

Sikre at barnet blir involvert, får deltatt i møtet/ eller kan komme med forslag til tiltak på andre måter.

Innhent samtykke gjennom samtykkeskjema.

Hvem:

Kontaktlærer i samarbeid med skoleledelsen.

Hva:

Inviter og gjennomfør møte med foreldre/barnet og andre ressurspersoner  i skolen / skoleledelsen. I møtet definerer dere sammen utfordringene og blir enige om konkrete mål og tiltak som referatføres.   Referatet  gjøres tilgjengelig for foreldre.

Avtal tiltak både i hjemmet og  skolen.

Avklar i møtet hvem som har ansvar for å informere barnet, hvordan det informeres og hvordan barnet får sagt sin mening.

Avtal tidspunkt for evalueringsmøte.

Hvem:

Kontaktlærer og skoleledelse

Er det videre grunn til bekymring?

Ja

Hva:

Avtalte tiltak iverksettes og  gjennomføres som avtalt. Dokumenter tiltakene.

Forbered evalueringsmøte. Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedgår det. Barnets  mening skal tillegges vekt. Avklar hvem som har ansvar for å snakke med barnet i forkant av evalueringen.

 

Hvem:

Kontaktlærer i samarbeid med skoleledelse.  Ansvarlig for tiltak avtales.

Kontaktlærer i samarbeid med skoleledelse er ansvarlig for gjennomføring av møtet og evaluering.

Er det videre grunn til bekymring?

Ja

Hva:

Gjennomfør evalueringsmøte, der alle involverte parter drøfter i hvilken grad tiltakene har ført til at barnets situasjon har endret seg. Få med barnets opplevelse av evt. endring, og legg vekt på barnets egen opplevelse.

 

Hvem:

Kontaktlærer i samarbeid med skoleledelse.

Er det videre grunn til bekymring?

Ja

Hva:

Med utgangspunkt i evalueringen dere har gjort, må det fattes en beslutning om veien videre. Det er tre mulige utfall av evalueringen:

1. Tiltakene har hatt den ønskede effekt, det er ikke lenger grunn til å uroe seg.
– Saken avsluttes med et avslutningsnotat.

2. Tiltakene har effekt, men målene er ikke nådd og arbeidet fortsetter med samme tiltak
Eller
Tiltakene har ikke gitt ønsket effekt, men det er flere mulige tiltak som kan settes inn i skolen.
– Gå tilbake til Nivå 1 – steg 3

3. Tiltakene har ikke gitt ønsket effekt. Dere er behov for hjelp fra andre tjenester og videre innsats.
– Vurder aktuelle samarbeidspartnere og inviter til møte på trinn 2 (planlegg tiltak i samarbeid med foreldrene og barnet) innen 2 uker eller meld saken inn til sentralt tverrfaglig møte.

Innhent samtykke fra foreldre til å involvere eksterne samarbeidspartnere.

Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedgår det, og barnets meninger skal tillegges vekt.

Hvem:

Kontaktlærer i samarbeid med skoleledelse.

Er det videre grunn til bekymring?

Hva:

Barnet /familien er i behov av hjelp fra annen relevant tjeneste i tillegg til skole.  På bakgrunn av foreldres samtykke rettes en henvendelse til aktuell instans.  Skolen inviterer til og gjennomfør samarbeidsmøte med aktuell tjeneste,  foreldrene og barnet.

Formålet med møtet er at tjenestene skal koordinere innsatsene som iverksettes og jobbe etter felles målsetninger.

Saken presenteres  og drøftes. Aktuelle tiltak planlegges. Det fastsettes hvem som er ansvarlig for hvilke tiltak. Oversikt over tiltak og mål skal fremgå av møtereferat.

Avtal tidspunkt for evaluering.

Avgjør hvem som holder i saken videre, med ansvar for møteledelse og dokumentasjon.

 

 

Hvem:

Skolen inviterer til, leder møtet og skriver møtereferat.

Det avklares hvem som holder i saken videre.

Er det videre grunn til bekymring?

Ja

Hva:

Avtalte tiltak iverksettes av aktuelle instanser i samarbeid med foreldre og barnet etter avtalt oppstart.

Forbered evalueringsmøtet.

Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedgår det. Barnets meninger skal tillegges vekt. Avklar hvem som har ansvar for å snakke med barnet i forkant av evalueringen.

 

Hvem:

Tjenesten  som er ansvarlige for tiltak har ansvar for gjennomføring av tiltak og dokumentasjon.

 

Er det videre grunn til bekymring?

Ja

Hva:

Igangsatte tiltak og barnets utvikling vurderes.  Tiltakene evalueres sammen i avtalt evalueringsmøte.

Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedgår det. Barnets meninger skal tillegges vekt.

 

Hvem:

Hovedansvarlige tjeneste  har ansvar for gjennomføring av felles  evalueringsmøte.

Er det videre grunn til bekymring?

Ja

Hva:

Basert på evaluering må det fattes en beslutning om veien videre. Det er tre mulige utfall av evalueringen:

1. Tiltakene har hatt den ønskede effekt. Det er ikke lenger grunnlag for videre tiltak.
Saken avsluttes med et avslutningsnotat.

2. Tiltakene har effekt, men målene er ikke nådd og arbeidet fortsetter med samme tiltak
Eller
Tiltakene har ikke gitt ønsket effekt, men det er flere mulige tiltak som kan settes inn i skolen.
– Gå tilbake til Nivå 2 – trinn 1

3. Tiltakene har ikke gitt ønsket effekt. Det er behov for hjelp fra flere/andre tjenester og videre innsats.
– Vurder aktuelle samarbeidspartnere, skriv eventuelle henvisninger og inviter til møte på nivå 3.

På dette nivået kan det også være aktuelt å drøfte saken i samarbeidsmøtet mellom kommune og BUP.

Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedgår det. Barnets  meninger skal tillegges vekt.

Hvem:

Hovedansvarlig for saken i samarbeid med skole og øvrig hjelpeinstanser.

Er det videre grunn til bekymring?

Hva:

Det er nå behov for et bredt samarbeid  rundt barnet og foreldre og det rettes en henvendelse til flere /andre relevante tjenester. På bakgrunn av foreldres samtykke  inviteres til et samarbeidsmøte med de involverte tjenestene og familien. Den person/tjenesten som har ansvar for å holde i saken inviterer til møtet.

Samarbeid og involvering av foreldrene og barnet er vesentlig og drøfting i fellesskap av bekymringen omkring barnet og hvilke muligheter som kan bidra til å avhjelpe situasjonen.

Det redegjøres for hvilke tiltak som er forsøkt, hvilke tiltak som er i gang og evaluering som er gjort.

Det avklares videre samarbeid – ansvarsfordeling, hvem gjør hva  og  hovedansvar videre  for å koordinere samarbeidet.

 

Hvem:

Den person/ tjenesten  som er ansvarlig for saken i samarbeid med  foreldre, skole og øvrige tjenester.

Er det videre grunn til bekymring?

Ja

Hva:

Aktuell instans legger frem plan for sin utredning/undersøkelse/tiltak i samarbeid med foreldre/barn og andre aktuelle tjenester.

Avklar hvilke allerede iverksatte tiltak som skal videreføres, hvem som har ansvar for hvert enkelt tiltak, rekkefølge og samtidighet i tiltakene.

Avklar hvem som skal snakke med barnet i forkant av evalueringen for å få frem barnets egen opplevelse av eventuelt endring.  Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedgår det. Barnets mening skal tillegges vekt.

Hvem:

Samarbeidende instans i saken som har hovedansvar.

Er det videre grunn til bekymring?

Ja

Hva:

Planlagte utredninger/undersøkelser/tiltak iverksettes på aktuelle arenaer av ansvarlige tjenester.

Tjenestene har ansvar for dokumentasjon av sine tiltak i sine journalsystem.

 

Hvem:

Tjenestene som har ansvar for tiltak har ansvar for gjennomføring av tiltak og dokumentasjon.

 

Er det videre grunn til bekymring?

Ja

Hva:

Det innkalles til evalueringsmøte med aktuelle instanser og foreldrene/barnet.

Evaluer om barnets situasjon har endret seg som følge av de koordinerte og utførte tiltakene.

Få med barnets opplevelse av eventuell endring. Barnet har rett til å si sin mening  i alt som vedgår det. Barnets mening skal tillegges vekt.

Hvem:

Den som har ansvar for saken har ansvar for å innkalle til evalueringsmøte.

Hver enkelt tjeneste har ansvar for evaluering av egne tiltak i samarbeid med familien.

Er det videre grunn til bekymring?

Ja

Hva:

På bakgrunn av evalueringen i evalueringsmøte besluttes veien videre.
Det er tre mulige utfall:

1. Tiltakene har hatt den ønskede effekten, det er ikke lenger grunnlag for bekymringen.
– Saken avsluttes med et avslutningsnotat.

2. Tiltakene har hatt en viss effekt og videre tiltak kan gjennomføres på nivå 1 eller 2.
– Gå til nivå 1 eller nivå 2.

3. De koordinerte tiltakene har ikke gitt ønsket effekt og tiltak på nivå 3 videreføres eller det settes inn nye tiltak.
– Gå til nivå 3, trinn 2.

Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedgår det. Barnets meninger skal tillegges vekt.

Dersom barnet har omfattende behov for bistand og støtte over en lengre periode/ eller det er knyttet alvorlig bekymring for barnet er det nødvendig at barneverntjenesten blir involvert.

På dette nivået kan det også være aktuelt å drøfte  saken i samarbeidsmøte mellom kommune og BUP.

Ved behov for koordinerte tjenester over tid skal det vurderes om det er behov for å opprette en ansvarsgruppe, om bruker har krav på individuell plan (IP) og koordinator. Ha ekstra fokus på behov for informasjonsoverføring i forbindelse med disse overgangene.

Når barneverntjenesten har fattet vedtak om tiltak overtas ansvaret for koordinering av barneverntjenesten eller koordinator ved opprettelse av IP.

 

Hvem:

Den som er ansvarlig for saken i samarbeid med instansene og foreldrene.

Er det videre grunn til bekymring?