Helsestasjon

Hva:

Med undring menes observasjon eller hendelser man blir bekymret over som er knyttet til den gravide, barnet eller foreldrene. Det kan omhandle fysisk og psykisk helse, trivsel, samspill,  psykososiale forhold, livssituasjon, rus osv.

Undringen kan oppstå fra egne observasjoner, eller utsagn  fra barnet eller foreldrene.

Undringen innebærer ingen antakelser eller konklusjoner, men journalføres for videre oppfølging.

Noen ganger kan signalene være vage og diffuse og vanskelig å tyde. Under aktuelle verktøy finner du skalaer og tips som kan hjelpe deg til å sette ord på hva du undrer deg over.

Hvis bekymringen gjelder mistanke om vold eller overgrep mot barn, må leder informeres og  barnevernet kontaktes for drøfting.

Hvordan:

Del bekymringen med nærmeste leder, før du deler den med foreldre/barnet.

Hvem: Alle ansatte.

Hva:

Konkretiser – sett ord på bekymringen.

I samarbeid med kollega/fagkoordinator eller seksjonsleder konkretiserer du undringen. Dette ligger til grunn for samtale med foreldre, på trinn 3.

Hvem:

Alle ansatte

Hva:

Gjennomfør undringssamtale med den gravide, foreldre med/ eller uten barnet  for å klargjøre bekymringen. Innkall til ekstra konsultasjon hvis behov.

I skolehelsetjenesten gjennomføres undringssamtalen  med barnet/ungdommen og evt. foreldre.

Journalfør i respektive journaler.

Hvem:

Alle ansatte

Hva:

Helsestasjonen  skal sammen med gravide, foreldrene /barnet/ungdommen vurdere om undringen er en reell bekymring og om tiltak skal iverksettes. 

NB: Også på nivå 0 er det mulig å søke råd og veiledning hos andre tjenester/avdelinger. Husk samtykke fra foreldrene.

Hvis det ikke er grunn til ekstra tiltak følges vanlig program for svangerskap, helsestasjon og skolehelsetjenesten.

Hvis ja, gå videre til nivå 1.

Hvem:

Ansatte i samarbeid med den gravide, foreldre og barn/ungdom.

Er det videre grunn til bekymring?

Hva:

Dersom det ikke er grunnlag for videre oppfølging, avsluttes saken og journalføres.

Minn foreldre/barnet om at de er velkommen til å be om hjelp dersom det skulle oppstå nye vansker på et senere tidspunkt.

 

Hvem:

Ansatte

Er det videre grunn til bekymring?

Ja

Hva:

Konkretiser og definer utfordringene og grunnlag for tiltak.  Forbered dere til møte med foreldre .        ( trinn 2)

NB: Også på nivå 1 er det fullt mulig å  søke generelt råd og veiledning med aktuell annen tjeneste, eller at saken drøftes i tverrfaglig møte.

Innhent samtykke  – hvis drøfting av problemstilling med navn på den det gjelder.

Hvem:

Alle ansatte.

Hva:

Inviter til møte og definer utfordringene sammen med foreldre og evt. barnet og/ eller ungdommen om mål og  utforming av tiltak som journalføres. Referat gjøres tilgjengelig for foreldre.

Avklar i møtet hvem som har ansvar for å informere barnet, hvordan det informeres og hvordan barnet får sagt sin mening.

Avtal tidspunkt for evalueringsmøte.

Hvem:

Alle ansatte

Hva:

Avtalte tiltak settes i verk og gjennomføres som avtalt, som eks. ekstra oppfølging/ konsultasjon.

Dokumenter i helsejournalen.

Skolehelsetjenesten har ansvar for skolebarn og må avklares når foresatte skal involveres, jfr. pasientrettighetsloven og helsepersonelloven.

Forbered evalueringsmøte. Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedgår det. Barnets mening skal tillegges vekt. Avklar hvem som har ansvar for å snakke med barnet i forkant av evalueringen.

 

Hvem:

Ansvarlig for gjennomføring av møtet og evaluering avtales.

 

Er det videre grunn til bekymring?

Ja

Hva:

Gjennomfør evalueringsmøte. Evaluer tiltak som er satt i gang sammen med de involverte parter. Som eks. den gravide, partner, foreldre evt. barnet/ ungdommen. I hvilken grad har tiltakene ført til ønsket endring.

Få med barnets/ungdommens  opplevelse av evt. endring, og legg vekt på barnets egen opplevelse.

Tverrfaglig møte kan brukes som evaluerings/drøftingsmøte med foreldre.

 

Hvem:

Den ansatte i samarbeid med de det gjelder.

Er det videre grunn til bekymring?

Ja

Hva:

Med utgangspunkt i evalueringen som er gjort, må det fattes en beslutning om veien videre. Det er tre mulige utfall av evalueringen:

1. Tiltakene har hatt den ønskede effekt, det er ikke lenger grunn til å uroe seg.
– Saken avsluttes med et avslutningsnotat.

2. Tiltakene har effekt, men målene er ikke nådd og arbeidet fortsetter eller justeres da det er flere mulig  tiltak som kan settes inn.
– Gå tilbake til Nivå 1 – steg 3

3. Tiltakene har ikke gitt ønsket effekt. Det er behov for hjelp fra  andre tjenester og videre innsats.
– Informer om og vurder aktuelle samarbeidspartnere og inviter til møte på trinn 2  innen 2 uker eller meld saken inn til tverrfaglig møte.

Innhent samtykke fra foreldre til å involvere eksterne samarbeidspartnere.

Barnet/ungdommen  har rett til å si sin mening i alt som vedgår det, og barnet/ungdommens meninger skal tillegges vekt.

Hvem:

Ansatt i samarbeid de det gjelder.

Er det videre grunn til bekymring?

Hva:

Barnet/familien er i behov av hjelp fra annen tjeneste i tillegg til helsestasjonen. På bakgrunn av samtykke fra foreldre rettes en henvendelse til aktuell instans. Helsestasjon inviterer til  og gjennomfører samarbeidsmøte med aktuell tjeneste og foreldre.

Formålet med møtet er at tjenestene skal koordinere innsatsene som iverksettes og jobbe etter felles målsetninger.

Saken presenteres og drøftes. Aktuelle tiltak planlegges. Det fastsettes hvem som er ansvarlig for hvilke tiltak. Oversikt over tiltak og mål skal fremgå av møtereferat.

Avtal tidspunkt for evaluering.

Avgjør hvem som holder i saken videre, med ansvar for møteledelse og dokumentasjon.

 

 

Hvem:

Helsestasjonen inviterer til og leder møtet.

Det avklares hvem som holder i saken videre.

Er det videre grunn til bekymring?

Ja

Hva:

Avtalte tiltak iverksettes av aktuelle instanser i samarbeid med foreldre etter avtalt oppstart.

Forbered evalueringsmøtet.

Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedgår det. Barnets  meninger skal tillegges vekt. Avklar hvem som har ansvar for å snakke med barnet i forkant av evalueringen.

 

Hvem:

De som er ansvarlig for  tiltakene har ansvar for gjennomføring og  dokumentasjon.

Er det videre grunn til bekymring?

Ja

Hva:

Tiltakene vurderes og evalueres sammen  i avtalt evalueringsmøte.

Barnets utvikling vurderes.

Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedgår det. Barnets meninger skal tillegges  vekt.

Melding/ drøfting med barnevernet  må vurderes hvis det er bekymring for omsorgssituasjonen eller man ikke lykkes i å få samarbeid med foreldre til barnets beste.

 

Hvem:

Den som er ansvarlig for saken.

Er det videre grunn til bekymring?

Ja

Hva:

Basert på evaluering må det fattes en beslutning om veien videre. Det er tre mulige utfall av evalueringen:

1. Tiltakene har hatt den ønskede effekt. Det er ikke lenger grunnlag for videre tiltak.
Saken avsluttes med et avslutningsnotat.

2. Tiltakene har effekt, men målene er ikke nådd og arbeidet fortsetter med samme tiltak
Eller
Tiltakene har ikke gitt ønsket effekt, men det er flere mulige tiltak som kan settes inn.
– Gå tilbake til Nivå 2 – trinn 1

3. Tiltakene har ikke gitt ønsket effekt. Dere er behov for hjelp fra flere/andre tjenester og videre innsats.
– Vurder aktuelle samarbeidspartnere, skriv eventuelle henvisninger og inviter til møte på nivå 3.

Ved behov kan saken drøftes i TFM 0-2 år hvis det er uklart hvilke instanser som er aktuelle.

Hvis det er aktuelt kan saken drøftes på samarbeidsmøte mellom BUP og kommunen.

Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedgår det. Barnets  meninger skal tillegges vekt.

Hvem:

Hovedansvarlig for saken  i samarbeid med helsestasjonen og øvrige hjelpeinstanser.

Er det videre grunn til bekymring?

Hva:

Det er nå behov for et bredt samarbeid rundt  barnet/ungdommen  og foreldre og det rettes en henvendelse til flere/andre relevante tjenester. På bakgrunn av foreldres samtykke inviteres til et samarbeid med de involverte tjenestene og familien. Den personen/ tjenesten som har ansvar for å holde i saken inviterer til møtet.

Samarbeid og involvering av foreldre er vesentlig og drøfting i fellesskap av bekymringen omkring barnet og hvilke muligheter som kan bidra til å avhjelpe situasjonen.

Det redegjøres for hvilke tiltak som er forsøkt, hvilke tiltak som er i gang og evaluering som er gjort.

Det avklares videre samarbeid – ansvarsfordeling, hvem gjør hva og hovedansvar videre for å koordinere samarbeidet.

Hvem:

Den personen /tjenesten som er ansvarlig for saken i samarbeid med foreldre, helsestasjon  og øvrige tjenester.

Er det videre grunn til bekymring?

Ja

Hva:

Aktuell instans legger frem plan for sin observasjon, utredning/undersøkelse/tiltak i samarbeid med foreldre/barn og andre aktuelle tjenester.

Avklar hvilke allerede iverksatte tiltak som skal videreføres, hvem som har ansvar for hvert enkelt tiltak, rekkefølge og samtidighet i tiltakene.

Avklar hvem som skal snakke med barnet i forkant av evalueringen for å få frem barnets egen opplevelse av eventuelt endring. Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedgår det. Barnets mening skal tillegges vekt.

Hvem:

Samarbeidende instans som har hovedansvar.

Er det videre grunn til bekymring?

Ja

Hva:

Planlagte utredninger/undersøkelser/tiltak iverksettes på aktuelle arenaer av ansvarlige tjenester. samarbeidsmøter avtales.

Tjenestene har ansvar for dokumentasjon i sine journalsystem.

Drøfting og evt. melding til barneverntjenesten må vurderes hvis bekymring for omsorgssituasjonen eller hvis man ikke lykkes i å få samarbeid med foresatt for barnets beste.

Hvem:

Samarbeidende instans som har hovedansvar for å koordinere og holde i saken.

 

Er det videre grunn til bekymring?

Ja

Hva:

Det innkalles til evalueringsmøte med aktuelle instanser og foreldrene/barnet.

Evaluer om barnets situasjon har endret seg som følge av de koordinerte og utførte tiltakene.

Få med barnets opplevelse av eventuell endring. Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedgår det. Deres mening skal tillegges vekt.

Hvem:

Den som har ansvar for saken har ansvar for å innkalle til evalueringsmøte.

Hver enkelt tjeneste har ansvar for evaluering av egne tiltak i samarbeid med familien.

Er det videre grunn til bekymring?

Ja

Hva:

På bakgrunn av evalueringen i evalueringsmøte besluttes veien videre.
Det er tre mulige utfall:

1. Tiltakene har hatt den ønskede effekten, det er ikke lenger grunnlag for bekymringen.
– Saken avsluttes med et avslutningsnotat.

2. Tiltakene har hatt en viss effekt og videre tiltak kan gjennomføres på nivå 1 eller 2.
– Gå til nivå 1 eller nivå 2.

3. De koordinerte tiltakene har ikke gitt ønsket effekt og tiltak på nivå 3 videreføres eller det settes inn nye tiltak.
– Gå til nivå 3, trinn 2.

Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedgår det. Barnets meninger skal tillegges vekt.

Dersom barnet har omfattende behov for bistand og støtte over en  lengre periode/eller det er knyttet alvorlig bekymring for barnet er det nødvendig at barneverntjenesten blir involvert.

Hvis det er aktuellt kan også saken drøftes i samarbeidsmøte mellom BUP og kommunen.

Ved behov for koordinerte tjenester over tid skal det vurderes om det er behov for å opprette en ansvarsgruppe, om bruker har krav på individuell plan og koordinator. Ha ekstra fokus på behov for informasjonsoverføring i forbindelse med disse overgangene.

Når barneverntjenesten har fattet vedtak om tiltak overtas ansvaret for koordinering av barneverntjenesten/ eller koordinator  ved opprettelse  av IP.

Hvem:

Den som er ansvarlig for saken i samarbeid med instansene og foreldrene.

Er det videre grunn til bekymring?